Fra bunnløs desperasjon til hyper lykke

Leste enda en artikkel nå på Aftenposten (-Særlig sensitiv) vedrørende høysensitivitet. Jeg legger merke til at det oftest snakker om negative følelser når det gjelder dette, og tenkte jeg skulle fortelle om sterke, overveldende glade følelser, som jo også skjer når man er en høy-sensitiv person. 

Jeg skulle ha en stor prøve på skolen, og var ikke det minste forberedt av diverse grunner. Nervøsiteten og desperasjonen over å ikke være klar til prøven gjorde meg omtrent fysisk dårlig. Jeg skalv, klarte ikke tenke klart og følte hele verden overkjørte meg. Den sterke følelsen av å ikke strekke til, og vissheten om at det her bare kunne gå en vei var så overveldende at jeg rett og slett ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg tvang meg til oppmøte, prøvde å være lett til sinns, mens det kokte inni hodet. 

Da prøven mot all forventning gikk strålende, og jeg kom ut med god karakter fikk jeg en vanvittig lykkefølelse. Jeg var så glad så glad, over noe som egentlig var så lite. Jeg følte jeg levde i et varm lys, hele verden rundt meg ble oppfattet som varm og glad, og jeg følte fargen lys guloransje. Jeg ringte rundt og ville dele av det her til alle, og ble nok av de fleste oppfattet som riv ruskende gal sånn som jeg bablet og lo om hverandre. 

Hele opplevelsen var ihvertfall utrolig god, jeg kjente at jeg trengte disse følelsene av å ha oppnådd noe. Og jeg følte hele verden kunne overvinnes den tiden det varte. :) 

Det spesielle?

Den påkjenningen av å gå fra to så sterke ytterpunkter ble stor og etter de hypre timene med dopamin-rus, fikk jeg en fysisk nedtur, hvor jeg følte hjernen bare skrek etter hvile. 

Ganske merkelig egentlig, vanligvis holder en sånn energi seg resten av dagen, men for meg var det nok med noen timer. Jeg tror også det føltes ekstra sterkt siden jeg var på andre siden av følelses-skalaen før oppturen kom. 

Synes uansett det er mer moro å fortelle om sånne opplevelser, da det ofte fokuseres på de negative følelsene som blir forsterket. For alle følelser blir nemlig det, både glede, angst, sorg, lykke, frykt, smerter, tristhet, forelskelse. Noen av de følelsene elsker jeg å ha, siden de er positive og kjennes enda bedre. De andre er min fotlenke, som jeg gjerne skulle blitt kvitt for evig og alltid. Men man vel kan ikke få det gode uten å måtte ta med det vonde! :)