Om HSP

Litt info om høysensitive personer


Sakset fra Wikipedia:


Høysensitive personer eller HSP, som står for highly sensitive person, er mennesker med et mer fintfølende nervesystem. Dette gjør dem mer mottakelige for inntrykk. Hjernen til høysensitive arbeider forskjellig fra andre ved at de behandler informasjonen de sanser på et dypere nivå. Av den grunn skal det mindre til før de begynner å produsere stresshormoner. Dette fører blant annet til at de kan bli lettere overstimulert og utmattet. Det å være høysensitiv er et medfødt personlighetstrekk, og ikke en sykdom eller en diagnose.
Høysensitive registrerer andres sinnstilstand og stemninger sterkere enn andre mennesker. De er gjerne mer kreative, samvittighetsfulle, og har en sterk intuisjon. Høysensitive kan være svært lyd-, lys- og luktømtålige,og kan ha en lavere smerteterskel enn andre.Den høysensitive trenger gjerne mer søvn og ro enn gjennomsnittet. Ca. 15 til 20 % av befolkningen er høysensitiv i større eller mindre grad. Dette gjelder både barn og voksne, og er likt fordelt mellom kvinner og menn.

Artikkel fra Tara:

Opplever du deg selv om høysensitiv? Da er du gjerne også kreativ, kunstnerisk anlagt, empatisk, givende og samvittighetsfull. Du har et rikt indre liv, sterk intuisjon og er spesielt opptatt av verdier og etikk. 
Det er mulig at du samtidig er sær, spesiell, vanskelig, overfølsom, persilleblad, kresen, asosial, og oppleves som den slitsomme prinsessen på erten. Det er i hvert fall sannsynlig at andre mener det om deg.
Men la ikke det gå ut over din selvfølelse, oppfordrer Elaine Aron. Hun har en doktorgrad i psykologi og har forsket på de av oss som er født med et særlig sensitivt nervesystem. Aron definerer også seg selv som høysensitiv.

Ingen sykdom
- Hele 15-20 prosent av oss er høysensitive. Det gjør at vi er svært gode på enkelte ting og mindre god på andre. Sensitivitet er ingen sykdom og verken kan eller bør behandles, sier Aron.
- Ekstra sensitive personer oppfatter mye mer enn andre, både av fysiske lyder, lys og lukter - og av psykologiske konflikter mellom mennesker. Fordi vi tar inn flere stimuli, har vi oftere enn andre problemer med å hanskes med opphopningen av inntrykk, og vi blir lettere utslitt, tomme eller fortvilet. Derfor må vi oftere enn andre trekke oss tilbake. Vi blir trette i vanlige situasjoner eller farer opp over en tilsynelatende bagatell, forklarer hun.

Ikke fullt så sensitive personer - det vil si majoriteten, cirka 80 prosent - kan lett bli oppgitt over disse sarte sjelene: ”Nå må du virkelig ta deg sammen!”, ”Må du ta så tungt på alt mulig!” Og: ”Ikke ta det personlig!”

Men det kan være umulig å bare ta seg sammen, for da kreves enda større psykiske krefter, og da blir den sensitive enda mer satt ut. Litt hvile og helst litt forståelse kan derimot gjøre susen, så er den sensitive straks på topp igjen. Og da er det få som er så flinke og effektive som nettopp den sensitive, ifølge den amerikanske psykologen.

Bruk kreativiteten
Aron mener høysensitive individer lever fint med sitt karaktertrekk dersom de planlegger livet sitt etter det. Det betyr for eksempel at de ikke stresser mer enn de tåler, at de legger inn hvilepauser, ikke tar på seg arbeidsoppgaver som er i strid med egne verdier og passer på å få brukt sin kreativitet. Hun understreker at høysensitivitet er et medfødt karaktertrekk. Det finnes hos andre arter enn mennesket også, selv blant bananfluer er det individer som er høysensitive.
- Etter at jeg skrev min første bok om høysensitivitet, ”The Highly Sensitive Person”, har forskere i andre disipliner blitt interessert. Ny genforskning viser at høysensitivitet er et karaktertrekk som er genetisk influert. Sensitivitet er relatert både til varianter i det genet som produserer dopain og til andre gener. Hjerneforskere har påvist forskjeller i hjernen mellom sensitive og ikke-sensitive individer. Sensitivitet kan spores i hjernens speilnevroner, de hjernecellene som gjør oss i stand til å leve oss inn i andres følelser, sier hun.

Sensitivitet er en gave
Arons teori er at dette karaktertrekket har utviklet seg gjennom evolusjonen fordi mennesker - og andre arter - har behov for det.
- Da menneskene levde i primitive stammer, var det behov for individer som ikke med én gang raste inn og handlet uten å tenke seg om når stammen ble truet av fiendtlige nabostammer eller farer i naturen. De individene som la merke til mer, som tenkte seg nøyere om, som hadde mer intuisjon og menneskekunnskap, sikret flokkens overlevelse. De ble stammens vismenn. I moderne samfunn finner man særlig mange sensitive blant for eksempel spirituelle ledere, akademikere og kunstnere, sier hun.
Aron påpeker at vi lever i en individualistisk tid hvor det gjelder å rope høyt for å bli lagt merke til. Individer som er skapt annerledes og som ikke oppfyller vår kulturs spesielle forventninger, blir sjeldnere ”speilet” og forstått i barndommen. Derfor ender de ofte opp med liten selvtillit og nevroser.
Hun understreker at sensitivitet ikke er det samme som nevroser eller angst. Det er hvis sensitiviteten ikke bli møtt med forståelse, at den kan arte seg slik. I utgangspunktet er høy sensitivitet en gave.
Høysensitivitet er ifølge Aron like vanlig blant menn som blant kvinner, men i vår kultur har sensitive menn det vanskeligst.
- Å være følsom er i det hele tatt ikke særlig verdsatt i vår kultur. Man skal være utadvendt, tøff, enkel og grei, og lett å ha med å gjøre. Andre kulturer setter mer pris på dette karaktertrekket. I det tradisjonelle Kina hadde følsomme og sjenerte personer høy anseelse. Kineserne så opp til dem og ville gjerne ville ha dem som sine venner, forteller Aron.

Flere linker: 

Er du ekstra følsom? Fra Levbra.no








Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar