Jeg er ei jente i 20-årene. Jeg har hele livet tenkt at jeg er unormal, jeg er rar, om jeg har gjort noe galt for å fortjene dette.
Jeg har lurt på om jeg er bipolar, psykisk syk, synsk, dramaqueen, ødelagt, sippete, deprimert eller rett og slett gal. Helt til jeg leste om høysensitive personer (HSP). Det gikk et lys opp for meg, og dette føler jeg sterkt for å dele med verden. Jeg tør bare ikke helt enda.. En anonym blogg blir lettere å skrive, da slipper jeg å tenke på hvem av mine nærmeste som tenker hva om meg.
De fleste andre stedene det står skrevet om HSP, handler det om beskrivelser av hvordan personer med HSP er. Ja, det er et karakter-trekk, en del av personligheten. Ingen sykdom eller diagnose. Men jeg leser sjelden om hvordan hverdagen oppleves for disse. Det er det jeg vil gjøre noe med, ved denne bloggen. Jeg vil fortelle om dagligdagse ting som faktisk oppleves som vanskelig, hvordan jeg tenker i hverdagen, og hvilke ting som setter meg ut. Dette blir som en dagbok, og jeg håper det vil hjelpe noen med å forstå hvordan HS-personer har det. Jeg orker ikke være spesielt teknisk i min forklaring til omverdenen. Jeg vil vise hvordan det er, hvordan det oppleves. Sett fra innsiden.
Jeg håper å få noen tilbakemeldinger fra dere som vil lese. Jeg ønsker å høre fra flere, om andre opplever hverdagen på denne måten som jeg gjør. Det er slitsomt å ha det sånn, og selv om mange sier det er en ressurs, oppleves det definitivt ikke slik for meg. Selv om jeg til tider tenker at "vanlige" folk må ha et fattig følelsesliv.
Så velkommen inn hit, føl deg fri til å spørre om hva som helst!
Hei!
SvarSlettSer at dette er litt eldre poster men jeg ville bare si at dette er mye til hjelp for meg som har blitt forelsket i en som er høysensitiv. Det er veldig fint for meg å lese det fra den siden. Vi prater jo mye om det men noen ganger opplever han at det kan være vanskelig å prate om. En av grunnene til at jeg liker han så godt er nettopp pga den han er. Jeg liker at han er observant og legger merke til ting! Men jeg ser at han sliter med å akseptere alle følelser og inntrykk han får. Både positive og negative.. Han sier at jeg er noe positivt som har skjedd i livet men at det og blir rett og slett ganske så intenst inni i følelseslivet hans..
Jeg ønsker vel bare å vise at hos meg er han trygg og han kan stole på meg.. Så jeg håper at dette etter hvert blir bra og at det blir oss.
Var trist å lese om bruddet med din kjæreste.. Håper du ser lysere på ting nå!